«Siddhartha» er en allegorisk roman av Hermann Hesse som utforsker den åndelige reisen til en indisk gutt ved navn Siddhartha i en tid preget av Buddha. Dette verket er Hesses niende roman, og ble skrevet på tysk i en enkel, men kraftfull og lyrisk stil. Det ble først publisert i 1922, etter at Hesse hadde tilbrakt noen år i India på 1910-tallet. I 1951 ble romanen utgitt i USA, og den fikk stor innflytelse i løpet av 1960-årene. Ordet Siddhartha består av to ord fra sanskrit: 'siddha' (fått) og 'artha' (mening eller rikdom). Sammen betyr disse to ordene 'den som har funnet mening (med eksistensen)' eller 'han som har nådd sine mål'. Buddha, hvis fulle navn før hans avkall var Prins Siddhartha Gautama, omtales i denne boken som 'Gotama'.
