"Analektene til Kong Fuzi" (The Analects of Confucius) er en samling av utsagn og ideer som tilskrives den kinesiske filosofen Confucius og hans samtidige. Denne verdifulle teksten antas å ha blitt samlet og nedskrevet av Confucius' etterfølgere, og den ble trolig til under de stridende staters periode (475-221 f.Kr.). Den fikk sin endelige form i løpet av Han-dynastiet (206 f.Kr.-220 e.Kr.). I begynnelsen av Han-dynastiet ble Analektene ansett som en simpel 'kommentar' til de fem klassikere, men i løpet av denne perioden vokste dens status til å bli et av de sentrale tekstene innen konfusianismen. På slutten av dynastiet, spesielt i den sene Song-dynastiet (960-1279), ble Analektene evaluert som en mer betydningsfull filosofisk tekst enn de eldre klassikerne og ble anerkjent som en av 'De fire bøker'. I mer enn 2000 år har Analektene vært en av de mest leste og studerte bøkene i Kina, og den fortsetter å ha betydelig innflytelse på kinesisk og østasiatisk tankegang og verdier i dag. Confucius' visdom og tanker er i hjertet av denne samlede teksten, som gir et dypdykk inn i hans filosofiske perspektiver om moral, samfunn og menneskelig relasjon.
