'The Ballad of Reading Gaol' er et gripende dikt av Oscar Wilde, skrevet i eksil enten i Berneval-le-Grand eller Dieppe i Frankrike, etter hans løslatelse fra Reading Gaol den 19. mai 1897. Wilde ble dømt for homoseksuelle handlinger i 1895 og tilbrakte to år i straffearbeid. Under hans fengsling, den 7. juli 1896, ble det utført en henrettelse. Charles Thomas Wooldridge, en troppmann fra Royal Horse Guards, ble funnet skyldig i å ha drept sin kone, Laura Ellen, tidligere det året i Clewer, nær Windsor, og ble henrettet i en alder av 30 år. I midten av 1897 oppholdt Wilde seg sammen med Robert Ross i Berneval-le-Grand, hvor han begynte å skrive 'The Ballad of Reading Gaol.' Diktet forteller om henrettelsen av Wooldridge og skifter fra objektiv historiefortelling til en symbolsk identifikasjon med fangene som helhet. Uten å kritisere lovene som førte til dommene, fremhever diktet den brutale behandlingen og straffen som alle fangene måtte tåle.
