«Enoks bok» er et gammelt jødisk religiøst verk som tradisjonelt tilskrives Enok, som var oldefar til Noah. Boken ble først oppdaget i Afrika (Etiopia) på midten av 1700-tallet og senere også funnet blant Dødehavsrullene. Den første delen av Enoks bok omhandler fallet til Vokterne, englene som avlet Nephilimer. Den resterende delen beskriver Enoks besøk i himmelen gjennom reiser, visjoner og drømmer, samt hans åpenbaringer. Dette verket er ikke en del av den bibelske kanon som brukes av jøder, unntatt Beta Israel. Den etiopisk-ortodokse kirken og Eritreisk ortodoks Tewahedo-kirke anser derimot boken som kanonisk, men den har ikke blitt anerkjent av andre kristne grupper. De eldste delene, hovedsakelig fra «Vokternes bok», anslås å date tilbake til cirka 300 f.Kr., mens den siste delen («Lignelsenes bok») antas å være skrevet mot slutten av 1. århundre f.Kr. Boken er bevarte i sin helhet kun på ge'ez-språket, med arameiske fragmenter fra Dødehavsrullene samt noen greske og latinske fragmenter.
