Boken "Enoks bok" har hatt en bemerkelsesverdig reise gjennom historien. Den ble bredt lest og ansett som viktig av den tidlige kirken, men mistet senere sin popularitet hos den romersk-katolske kirke og ble i stor grad glemt. Det var først på 1700-tallet at boken ble gjenoppdaget i Egypt, der den hadde blitt bevart av den koptiske kirke. Dessverre ble oversettelsen og analysen av boken foretatt i en tid preget av tvil om Gud og Bibelen. I innledningen, skrevet av en annen forfatter, omtales Enoks bok som en fiktiv tekst; dette gjøres tydelig i et forsøk på å diskreditere kristendommen. Ironisk nok fører denne tilnærmingen kun til å styrke bokens autentisitet, særlig gjennom de mange koblingene som fremheves mellom Enok og Det nye testamentet. Siden denne oversettelsen, samt den kjente oversettelsen av R.H. Charles, ble først publisert, er det også oppdaget flere eksemplarer av Enoks bok blant Dødehavsrullene, noe som ytterligere knytter boken til jødene i Palestina på 1. århundre. Denne oppdaterte oversettelsen av Enoks bok gjør språket mer tilgjengelig for dagens lesere, og gjenoppliver den gamle teksten i en moderne kontekst.
