I 'Kritikk av den praktiske fornuft' presenterer Immanuel Kant en grundig analyse av de moralske prinsippene som ligger til grunn for menneskelig handling. Boken bygger videre på hans tidligere verk, 'Kritikk av den rene fornuft', og tar for seg hvordan fornuft og moral kan forstås som sammenhengende. Kant stiller spørsmål ved hva det vil si å handle moralsk og argumenterer for at den praktiske fornuft er en universell kapasitet som gir oss muligheten til å ta etisk ansvar. Gjennom en dypgående drøfting av fri vilje, plikt og det kategoriske imperativ, tilbyr han leseren et rammeverk for å forstå hva som ligger til grunn for moralske valg. Denne filosofiske teksten er ikke bare en hjørnestein innen etikken, men også en uunnværlig del av Kants samlede filosofi, som fortsetter å påvirke moderne etisk tenkning.
