Boken "The Development of Metaphysics in Persia" er en grundig utforskning av metafysikkens utvikling i Persia, skrevet av Muhammad Iqbal som del av hans doktorgradsavhandling i filosofi ved universitetet i München. Denne avhandlingen, som ble levert i 1908 og publisert samme år, gir en omfattende analyse av hvordan metafysiske ideer og tanker har utviklet seg i Persia, fra Zoroasters tid frem til fremveksten av Bahá'í-troen. Iqbal undersøker de filosofiske tradisjonene og innflytelsene som har formet persisk tenkning, og tilbyr leseren en dypere forståelse av hvordan disse ideene har påvirket kulturen og samfunnslivet i Persia. Boken fremstår som et betydningsfullt verk for alle som er interessert i filosofi og metafysikkens rolle i historiske og kulturelle kontekster.
