«Jenta med måneansiktet» er en gripende fortelling som vever sammen to av menneskehetens eldste narrativer: helterevyen og kjærligheten som en uovervinnelig kraft, kapabel til å overvinne døden. Boken følger en ung kvinne med samurai-arv som vokser opp i et fattig fjellandsby, omgitt av bitre foreldre og liketil de fattige innbyggerne de lever blant, bortsett fra deres forfedres stolte linje. Uten kjærlighet og konstant mishandlet, rømmer hun bort med en Matagi, en mann fra en utstøtt jegerkaste som nyter en frihet mange i det japanske samfunn knapt kan drømme om. Etter noen år med lykke, blir deres barn stjålet av en skapning som kan være menneskelig eller ikke. Knust av sorg, tar den unge kvinnen opp kampen mot døden selv for å gjenvinne sitt barn. Handlingen foregår i Bakumatsu- og Meiji-perioden i Japan, en tid preget av dramatiske omveltninger fra middelaldersamfunn til moderne stat på bare få år. Dette er imidlertid ikke en historie om de privilegerte; det er en fortelling om overlevelse, mot og den utømmelige styrken i en mors kjærlighet.
