«The Lady of Shalott» er en gripende victoriansk ballade skrevet av den engelske poeten Alfred, Lord Tennyson (1809-1892). Diktet henter inspirasjon fra den arthuriske legenden om Elaine av Astolat, slik den er fortalt i en italiensk novella fra 1200-tallet, «Donna di Scalotta». Selv om Tennyson bygger på tidligere versjoner av historien, setter han sitt eget preg på fortellingen ved å fokusere på damens isolasjon i tårnet og hennes beslutning om å delta i det levende liv. Dette er temaer som ikke engang er nevnt i det originale verket. «The Lady of Shalott» utforsker den dype lengselen etter frihet og menneskelig kontakt, og hvordan denne lengselen står i kontrast til isolasjonen som hun opplever i tårnet. Tennyson publiserte to versjoner av diktet; den første i 1833 med 20 vers, og den reviderte i 1842 med 19 vers. Diktet står sammen med andre tidlige verk av Tennyson, som «Sir Lancelot and Queen Guinevere» og «Galahad», hvor han gjenskaper arthuriske temaer basert på middelalderske kilder.
