«Mannen som ler» er en gripende roman av Victor Hugo som tar leseren med på en reise inn i en verden preget av tragiske skjebner og urettferdighet. Historien følger Gwynplaine, et unge gutt med en ansiktstræk som gir ham et evig smil, skapt av en brutal skjebne som barn. Dette utseendet gjør at han blir en del av en omreisende fornøyelsestroppe, men bak den uendelige latteren skjuler det seg en dyp sorg og lengsel etter aksept. Gjennom romanen utforsker Hugo temaer som kjærlighet, identitet og samfunnets grusomheter, samtidig som han gir leseren et kritisk blikk på de sosiale forskjellene i samfunnet. Med sitt typiske stilistiske genius blander Hugo poesi og realisme, og skaper en historie som både berører og utfordrer leseren til å reflektere over hva det betyr å være menneskelig.
