Boken 'The Mughal Empire' tar leserne med på en fascinerende reise gjennom Mughalrikets historie, som strakk seg fra 1526 til 1857. Dette var en periode der det indiske subkontinentet var under styret av et turkomongolsk islamsk dynasti. De tidlige Mughalene kom fra Sentral-Asia og brakte med seg en rekke persiske kulturelle elementer til India, inkludert litteratur, malerkunst og arkitektur. Et av de mest kjente monumentene fra denne epoken er Taj Mahal, et slående eksempel på den indoeuropeiske arkitekturstilen som kjennetegner Mughalene. Under de første seks keiserne opplevde Mughalriket betydelig vekst og velstand. Akbar den store er berømt for sin religiøse toleranse, som var uvanlig for sin tid, mens Shah Jahan er kjent for de praktfulle bygningene han lot oppføre. Den sjette keiseren, Aurangzeb, var en mer konservativ muslim som innførte sharialovgivning. Forfatteren bruker både biografier og beretninger fra europeiske reisende for å gi leserne et mer nyansert bilde av disse keiserne. Etter Aurangzebs død i 1707 begynte imidlertid riket å gå inn i en period med jevn nedgang.
