«Principene for filosofi» (latin: Principia philosophiae) er et verk av René Descartes, som i hovedsak er en syntese av «Metodeprinsippet» og «Meditasjoner over første filosofi». Boken ble skrevet på latin og publisert i 1644, dedikert til Elisabeth av Böhmen, som Descartes hadde et nært vennskap med. En fransk versjon, «Les Principes de la Philosophie», ble utgitt i 1647. I denne boken presenterer Descartes prinsippene for naturen – fysikkens lovverk – slik han oppfattet dem. En av de mest bemerkelsesverdige idéene han fremsetter, er at når det ikke er noen ytre krefter til stede, vil et objekts bevegelse være jevn og i en rett linje. Isaac Newton lånte dette prinsippet fra Descartes og inkluderte det i sitt eget verk, «Principia», og det refereres fortsatt i dag som Newtons første bevegelsesslov. Boken var primært ment å erstatte den aristoteliske læreplanen som var vanlig i franske og britiske universiteter på den tiden. Verket gir en systematisk fremstilling av hans metafysikk og naturfilosofi og representerer et banebrytende bidrag til filosofisk tenkning.
