«The Rape of Lucrece» (1594) er et narrativ dikt av William Shakespeare som tar for seg den legendariske Lucretia. Dette verket er en oppfølging av hans forrige dikt, «Venus and Adonis» (1593), hvor Shakespeare i et dedikatorbrev til sin beskytter, grev av Southampton, lovet å skrive et 'alvorligere verk'. I tråd med dette har «The Rape of Lucrece» et alvorlig tonefall gjennom hele teksten. Diktet innledes med en prosa-dedikasjon direkte til greven av Southampton, som starter med: 'Kjærligheten jeg ærer deres lordship, er uten ende.' Her omtales verket som et hefte, noe som refererer til den opprinnelige publikasjonen i 1594. Dedikasjonen etterfølges av 'Argumentet', et prosaparagraf som oppsummerer hendelsene som leder frem til starten av diktet, som begynner i medias res. Verket består av 1 855 linjer, delt opp i 265 stanzas av syv linjer hver. Hver linje har en iambisk pentameter, og rimskjemaet for hver stanza er ABABBCC, kjent som 'rhyme royal', brukt av Geoffrey Chaucer. Dette mesterverket er ikke bare en fortelling om tragedie, men også en dyptgående refleksjon over temaene makt, ære og tap.
