Den russisk-japanske krigen, ofte omtalt som en generalprøve for Første verdenskrig, betraktes av mange som den første moderne krigen i verden. Under denne konflikten ble dødeligheten og ødeleggende kraft av våpen på slagmarken i det 20. århundre tydelig demonstrert. Militære og sivile observatører fra alle de store maktene på den tiden dokumenterte hendelsene under den russisk-japanske krigen. Disse observatørene produserte omfattende beretninger som belyser den nye ødeleggende naturen av krigføringen. Denne avhandlingen stiller spørsmålet om hvilke taktiske lærdommer som var tilgjengelige for de observerende nasjonene i den russisk-japanske krigen, som ikke ble benyttet i deres forberedelser til Første verdenskrig. For å belyse dette spørsmålet, vil arbeidet ta for seg beretninger fra observatører samt faglige artikler skrevet kort tid etter krigen. Spesielt vil den stillestående beleiringen av Port Arthur og den manøvrerende slaget ved Mukden bli anvendt som representative kamper for denne krigen. Rapportene fra disse to bataljene tydeliggjør de taktiske innsiktene som burde ha influert forberedelsene til det kommende globale sammenstøtet.
