'The Soul of Man under Socialism' er et essay fra 1891 av Oscar Wilde, der han utforsker et libertariansk sosialistisk verdensbilde og kritiserer veldedighet. Skrivingen av 'The Soul of Man' fulgte etter Wildes konvertering til anarkistisk filosofi, inspirert av verkene til Peter Kropotkin. I denne teksten argumenterer Wilde for at under kapitalismen 'spiller flertallet av menneskene bort livene sine ved en usunn og overdrevet altruisme – de blir rett og slett tvunget til å gjøre dette.' I stedet for å realisere sine sanne talenter bruker de tiden sin på å løse de sosiale problemene skapt av kapitalismen, uten å ta tak i deres felles årsak. Wilde påpeker hvordan omsorgsfulle mennesker 'gjør seg selv en alvorlig og følelsesmessig oppgave i å bøte på de ondskapene de ser i fattigdom, men deres midler kurerer ikke sykdommen; de forlenger den bare.' Ifølge Wilde er det riktige målet å forsøke å rekonstruere samfunnet på en slik måte at fattigdom vil bli umulig.