Lao Tzu, kjent også under navn som Lao Tse, Lao Tu, Lao-Tzu, og flere var en mystisk filosof fra det gamle Kina, og er mest anerkjent som forfatteren av verket Tao Te Ching. Hans bånd til dette skriftet har ført til at han tradisjonelt blir ansett som grunnleggeren av taoismen, som også kan uttales som 'Daoisme'. I mange religiøse former av taoismen blir Laozi ærverdig omtalt som Taishang Laojun, eller 'en av de tre rene'. Navnet Laozi, som bokstavelig talt oversettes fra kinesisk til 'gamle mester' eller 'gamle', er vanligvis ansett som en hedersbetegnelse. Ifølge kinesisk tradisjon antas det at Laozi levde på 600-tallet f.Kr. Historikere har imidlertid ulike teorier om hans eksistens; noen mener han er en sammensmelting av flere historiske personer, andre ser på han som en mytisk figur, mens noen antyder at han faktisk levde på 400-tallet f.Kr., i en periode preget av hundre skoler av tankegang og de stridende staters periode. Laozi er en sentral figur i kinesisk kultur, og både adelen og folk flest hedrer ham som en uunngåelig del av deres arvelinje.
