«Una Partida de Ajedrez» er den siste romanen fra den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, som ble skrevet kort tid før hans tragiske selvmord den 22. februar 1942. Boken ble publisert posthumt i 1944 og tilbyr en skarp kritikk av nazismen samt metodene brukt av Gestapo, som isolasjon og tvungen eksil. Disse temaene trekker på Zweigs egne erfaringer, da han aldri fikk muligheten til å vende tilbake til sitt elskede Østerrike. Romanen er ansett som hans mesterverk, og den dykker dypt inn i menneskelig psykolog og kampen mellom tilværelse og undergang, noe som gjør den både gripende og aktuelt i sin refleksjon over mørke perioder i historien.