Kants dype og utfordrende undersøkelse av menneskelig fornuft utgjør hjertet av moderne filosofi. I sin banebrytende tekst argumenterer Kant for at fornuften rommer visse begreper som går foran erfaringen og gjør den mulig, men han hevder samtidig at vi ikke kan trekke konklusjoner om den naturlige verden basert på disse begrepene alene. "Kritikk av den rene fornuft" forener to motsatte filosofiske retninger: rasjonalismen, som baserer all vår kunnskap på fornuft, og empirismen, som forankrer all vår kunnskap i erfaring. Kants transcendentale idealisme skisserer en tredje vei som overskrider disse alternativene, og inviterer leserne til å reflektere over forholdet mellom fornuft, erfaring og kunnskap. Boken er oversatt, redigert og introdusert av Marcus Weigelt, basert på oversettelsen av Max Muller.
