I denne gripende selvbiografien deler Howard Dully, en av de yngste mottakerne av transorbital lobotomi, sin historie om en smertefullt dysfunksjonell barndom. Dully tar oss med gjennom sitt misbrukte ungdomsliv, kampen for å gjenopprette det livet som ble tatt fra ham, og jakten på sin egen forløsning. Som tolvåring var Howard en vanlig gutt med de samme utfordringene som andre gutter på hans alder: han var humørsyk, rotete og livlig, kranglet med brødrene sine, og gjorde opprør bare for å bevise et poeng. Likevel ble han fortvilet tatt imot av Dr. Walter Freeman, som utførte sin barbariske transorbital lobotomi, kjent som 'is-pik lobotomi', på ham. Etter inngrepet ble Howard forlatt av familien sin, noe som sendte ham inn i en turbulent ungdomstid preget av opphold på psykiatriske institusjoner, etterfulgt av fengsel i sin tidlige voksen alder og en avhengighet av alkohol i trettiårene. Tidlig i førtiårene begynte Howard imidlertid å samle livet sitt igjen. Til tross for at han forsøkte å leve et 'normalt' liv som han tidligere var nektet, ble han stadig plaget av et uomgjengelig spørsmål: Hvorfor? Denne boka er en sterk og tankevekkende beretning om overlevelse, identitet og det å konfrontere sitt indre jeg.
