Til tross for over hundre års innsats fra utallige mennesker for å avdekke lederskapets natur og identifisere bedre måter å lede og administrere på, har dette hatt liten innvirkning på å smalne spekteret av akseptable ledelsesmetoder i organisasjoner. Hvorfor er det så lite overføring av ledelsestenkning og praksis som engagerer og motiverer mennesker, sammenlignet med det som overser og demotiverer dem? Enkelt sagt, hvorfor er 'kommando-og-kontroll' fortsatt så populært blant ledere, uansett omstendighetene? Hva har vi gått glipp av? "A Changed Perspective" utfordrer den etablerte oppfatningen om at bedre lederskap bare kommer ved å endre lederes atferd. Boken utforsker tre viktige aspekter: For det første, hvilken rolle fordommer spiller i å lede lederes tenkning og handlinger. For det andre, hvordan vanskelige situasjoner oppstår, og hvorfor slike situasjoner ofte aksepteres av ledere som en uunngåelig skjebne. Til slutt, hvordan kan vi gjøre vanskelige situasjoner mindre vanlige og mindre krevende?
