Denne redigerte utgaven gir en grundig analyse av kulturarv og krig fra et forsvarsstudier-perspektiv. Boken undersøker hvordan kulturarv, i ulike sammenhenger, kan fungere både som en katalysator og et mål for konflikter, samt en hindring for stabilisering og en drivkraft for fredsbygging. Den dokumenterer den skiftende rollen til kulturarv, både når det gjelder utnyttelse og beskyttelse, i ulike militære kapabiliteter, teatre og operasjoner. Med særlig fokus på områder som subterskel og hybrid krigføring, stabilisering, kulturelle forhold, menneskelig sikkerhet og katastrofereaksjon, vurderer verket det historiske forholdet mellom kulturarv og væpnet konflikt. Dette inkluderer rollene til integrerte arkeologer, etiske retningslinjer for bevarelse og utryddelse av materielle kulturer. Ulike kapitler i boken viser også verdien av å forstå hvordan statlige og ikke-statlige aktører utnytter kulturell arv i forskjellige forsvarsstrategier, samt i subterskel- og stedfortrederkrig.
