« Alcools » er et samling av dikt skrevet av Guillaume Apollinaire mellom 1898 og 1913. Mange av disse diktene er preget av Apollinaires ulykkelige kjærlighet til to kvinner, Annie og senere Marie Laurencin. Diktverkene bærer preg av romantiske temaer som høsten og tidens flyktighet, men de behandles på en svært moderne måte. Med sine originale og sterke bilder baner Apollinaire vei for surrealisme. Den totale fraværet av tegnsetting i diktene fremhever rytmen i versene, og skaper til tider en poetisk tvetydighet som er revolusjonerende. I åpningdiktet «Zone» erklærer Apollinaire tydelig sin lengsel etter modernitet, og bryter med klassiske versifiseringsregler. Dette verket er derfor ikke bare en refleksjon over kjærlighetens smerte, men også en kunstnerisk manifestasjon av nye litterære strømninger.
