Curious Kin in Fictions of Posthuman Care av Amelia (Professor of Contemporary Literat DeFalco

I løpet av det siste tiåret har kulturell teori gjennomgått en rekke 'vendepunkter' – den materielle vendingen, dyrevendingen, og den affektive vendingen – som tar for seg mennesket som et affektivt, inbodet og i siste instans sårbart vesen, innvevd i komplekse nettverk av relasjoner som overskrider menneskelige grenser. Dette beskriver i essens hva som betegnes som et posthumanistisk fenomen. Filosofien rundt omsorg deler dette fokuset på innbodighet og sårbarhet, og understreker interavhengighet som den definerende tilstanden for menneskelig liv, noe som gjør den godt posisjonert for en posthuman vending. Boken "Curious Kin in Fictions of Posthuman Care" samler samtidsfortellinger som utfordrer humanistiske oppfatninger av omsorg gjennom sin fantasifulle fremstilling av affektive bånd som strekker seg utover det menneskelige. Den argumenterer for en utvidelse av omsorgsfilosofiens sentrale figur: det innbodete, innvevde og belastede 'mennesket'. Fiktive fortellinger om omsorg mellom mennesker og roboter, bioingeniørte vesener, kloner, ikke-menneskelige dyr, romvesener eller livløse ting fremhever grensene for humanistiske etiske modeller.