I boken 'Da reformasjonen kom til Norge' tar Steinar Imsen leseren med på en reise tilbake til slutten av 1530-tallet, en tid med betydelige endringer for den norske kirken. Her skildres hvordan den danske kongemakten, etter inntakelsen av Trondheim i 1537 og underkastelsen av Nidaros bispedømme, tok kontroll over kirkens eiendommer og inntekter i Norge. To år senere, om sommeren 1539, samtykket det norske folk til kongens nye kirkeordning som var basert på den evangelisk-lutherske tro, og dermed ble reformasjonen formelt innført i landet. Christian III, som hadde overtatt makten i Danmark året før, insisterte på at han hadde enerett til å utøve all offentlig myndighet. Med dette ble religionsutøvelsen en del av det offentliges ansvar, og Danmark og Norge fikk et felles offentlig religionsvesen. Religionens innflytelse ble dermed sterkere knyttet til statens rolle, noe som medførte en betydelig konfesjonell endring i samfunnsstrukturen.
