Babyloniske magikere er kjent for sin bemerkelsesverdige evne til å tolke stjernene. De dokumenterte og beregnet bevegelsene til både stjerner og planeter, og dermed la de grunnlaget for det moderne astronomiske forskningsfeltet. I en tid preget av kulturell endring, mens Babel – deres tidligere hovedstad – gradvis ble ødelagt under Parthernes hersker, som favoriserte gresk kultur, oppdaget magikerne noe betydningsfullt på nattehimmelen rundt tiden for Kristi fødsel. De avdekket tegn som indikerte at gudene forberedte store endringer: Partherkongen ville møte sin skjebne, og dynastiet ville skifte. I sin divinasjonsmanual omtalte de agenten for denne endringen som «Amurrus konge», et navn som refererte til regionen som strekker seg fra dagens vestlige Syria til Israel og Jordan – domineres av Herodes’ hus. Dermed manglet de imidlertid et spesifikt varsel om at et barn ville bli født, da ingen slike omen eksisterte innenfor deres kunnskap. Det som derimot ble tydelig, var omens som varslet kongens død, som dukket opp på to ulike anledninger. Dette heftet utforsker hvordan disse forutsigelsene fra de babylonske magikerne kan ha vært avgjørende for historiske hendelser og følger.
