I Dagboken 1953-1969, gir Witold Gombrowicz oss et unikt innblikk i hans liv og tanker fra en periode preget av kontinuerlig usikkerhet og eksistensielle spørsmål. Gombrowicz begynte å føre dagbok som 49-åring, etter å ha ankommet Buenos Aires på en atlanterhavsdamper fra Polen. Hans opprinnelige planer om en kort retur til hjemlandet ble brutalt avbrutt av krig, og det tok 24 år før han igjen satte føttene på europeisk grunn. Dessverre fikk han aldri muligheten til å gjenoppleve sitt kjære Polen. Dagboken ble først publisert som månedlige ledd i det anerkjente tidsskriftet Kultura, og er mer enn bare en opptegnelse av hans daglige liv; den er en dyptgående kunstfilosofisk og eksistensiell utforskning av forfatterens indre liv. Gombrowicz inntar en rolle som både observatør og skaper i sitt eget narrativ, hvor han bygger et diskusjonsforum for sine tanker, omtrent som en forløper til dagens blogging — lang tid før internett gjorde sitt inntog. Hans litterære arv omfatter fem romaner, fire skuespill og en novellesamling, men det er Dagboken som regnes som hans mest betydningsfulle verk. Gombrowicz' forfatterskap har inspirert mange, deriblant kjente norske forfattere som Dag Solstad og Karl Ove Knausgård.
