Hippolytus av Roma (170-235) var en av de mest fremtredende teologene i den kristne kirken i Roma i det 3. århundre, hvor han antas å ha blitt født. I sin Bibliotheca omtaler Photios I av Konstantinopel Hippolytus som en disippel av Irenaeus, som igjen var en disippel av Polykarp. Det er imidlertid usikkert om Hippolytus egentlig selv henviste til seg selv på denne måten. Han kom i konflikt med de samtidige pave, og det ser ut til at han ledet en schismatisk gruppe som en rival til paven i Roma. Av denne grunn blir han noen ganger ansett som den første antipaven. Han motsatte seg de romerske biskopene som lettet på den strenge botssystemet for å inkludere det store antallet av nye hedenske konvertitter. Til tross for dette er det antatt at han ble forsonet med kirken før han døde som martyr. Fra det 4. århundre oppsto det ulike legender om ham, hvor han blant annet ble identifisert som prest i Novatianist-schiсmen eller som en soldat som ble konvertert av Saint Lawrence. Han har også vært gjenstand for forvekslinger.
