Handlingen finner sted i en tid preget av dekadansen til det utslitte Brezhnev-regimet, i den sovjetiske sosialistrepublikken Moldavia – ofte kalt det "latinske periferiet av imperiet". En pensjonist søker rettferdighet for sin avdøde kone, som ble knust av en fallende kran – et symbol på "byggingen av sosialismen". I møte med en kynisk systematikk finner han seg selv i en situasjon der myndighetene er likegyldige, og i verste fall foraktfulle overfor verdien av menneskeliv. Med et skarpt, Gogolian blikk for de groteske og ofte nedslående detaljene i hverdagen i Sovjetunionen, skildrer Iulian Ciocan mørkt humoristiske, men samtidig medfølende portretter av Homo sovieticus. Fra krigsveteraner med skjegget skjult i gammel identitet til beskjeden kollektivarbeider, samt korrupte partibyråkrater, konfronteres de alle med den skremmende erkjennelsen av at de høye idealene i det sovjetiske samfunnet har vært løgner fra starten av. For den idealistiske unge pioneren Iulian vil den største skuffelsen være den brutale erkjennelsen av Brezhnevs dødelighet.
