I "Confessions of Narcissus" utforsker Scully autoritetens natur og dens begrensninger, samt hva vi mener vi vet – og rommene imellom. Scully argumenterer for at vårt behov for narrativ sammenheng er en av de faktorene som gjør livene våre så vanskelige å bære. Han refererer til William Hazlitts påstand om at 'Det er vi som er Hamlet', noe som gir innsikt i Shakespeares universelle relevans. Hamlet gir ikke bare uttrykk for våre egne frykter og angst, men fremkaller også disse følelsene. I jakten på selvheling blir vi, i en viss grad, skapere av våre egne ulykker. Scully bygger videre på tanken om at historier både er det vi trenger og delvis også det som plager oss. Gjennom en rekke observasjoner og aforismer om litteratur og liv, argumenterer han for at usikkerhet kanskje ikke er et problem vi nødvendigvis må overvinne. I samsvar med tradisjonen etter Keats og andre, kan usikkerhet være en del av den menneskelige erfaring.
