Dalkey Archive, Flann O'Briens femte og siste roman, ble utgitt i 1964 og ble raskt ansett som 'den beste komiske fantasien siden Tristram Shandy'. Ifølge O'Brien var ikke boken ment å være en tradisjonell roman, men snarere 'et studium i forakt', hvor han kritiserer forskjellige forfattere, litterære stiler og ulike kulturer, med metaforer som 'rotter i buret'. O'Brien retter sin satire mot en rekke temaer, inkludert religiøsitet, intellektuelle abstraksjoner samt tid- og relativitetsteoriene til J. W. Dunne og Albert Einstein. I romanen leker han også med livene og verkene til både Saint Augustine og James Joyce, som begge har taleroller i fortellingen. Historien kan virke forvirrende, men som O'Brien påpeker, 'er en viss forvirring en del av litteraturens oppgave'.
