I kjernen av denne romanen finner vi historien om en datter som tar seg av sin mor, som har blitt innlagt på sykehjem etter et slag som førte henne til sykehus. Morens eneste ønsker er smertelindring og å komme hjem igjen. Denne delikate situasjonen fungerer som en inngangsport for Rudan, som fritt vandrer gjennom minner fra sine foreldre, sin mann, venner, og sin egen datter. Gjennom disse elementene vever Rudan sammen en usentimental og utrettelig fortelling om den vanskelige kjærligheten mellom foreldre og barn, den menneskelige manglende evnen til å si de riktige ordene, den groteske – men universelle – prosessen med å bli gammel, samt livets og dødens perverse mysterier.
