I dette verket presenteres tre noveller av den katalanske litteraturens store rebel og tilbaketrukne forfatter, som hver fremviser en brutal og abstrakt verden der ord står som den eneste realiteten. Fortellingene veksler mellom det eruditte, det arkaiske og det vulgære. I 'Carrer Marsala', som ble tildelt priser fra både Barcelona by og Generalitat de Catalunya – priser Miquel Bau, på sin særegne måte, valgte å ikke akseptere – blir leseren møtt med et ubarmhjertig monolog av en paranoid hypokonder, besatt av tannhygiene, sex og sine egne skitne rom i Barcelona. 'Den gamle mannen' gir oss et blikk på en merkelig bygning der en forfalle fange ukentlig blir rytmisk banket av en politimann. 'Vokteren' tar oss med inn i fortellerens egen fangenskap, og hans forhold til kvinnen som holder ham som fange. I Martha Tennetts gripende oversettelse, som minner om en middelhavsinspirert Beckett eller Thomas Bernhard, er Miquel Baus verk en stikkende påminnelse om hvordan verden svikter sine profeter og pariaer.
