‘Their Four Hearts’ er en bemerkelsesverdig roman som på mange måter utforsker temaene avslutninger og det endelige. Skrevet av Vladimir Sorokin i året da Sovjetunionen kollapset, markerer denne boken en viktig milepæl i russernes litteraturhistorie. Etter å ha fullført dette verket, ventet Sorokin hele ti år med å skrive fiksjon igjen, før han i 1998 lanserte den berømte boken ‘Blue Lard’. På en måte kan man si at ‘Their Four Hearts’ er den siste romanen fra det russiske 1900-tallet, mens ‘Blue Lard’ er den første boken i det 21. århundre i Russland. Romanen tar for seg Sovjetunionens svikt, dens metafysiske ambisjoner og den volden som ble produsert, sett gjennom en linse som kan minne om både Guds perspektiv og Batailles skrivestil. Historien følger de brutale og absurde oppdragene til en gruppe på fire karakterer som fungerer som arketyper i sosialistisk realisme: Seryozha, en naiv og optimistisk ung gutt; Olga, en dedikert kvinnelig idrettsutøver; Shtaube, en klok gammel mann; og Rebrov, en fabrikkarbeider og Stakhanovite som personifiserer Sovjetisk maskulinitet. Den nedverdigelsen de opplever, er imidlertid langt fra overfladisk.
