I 'Tarantula' presenterer Bob Dylan et virvar av sprø, burleske og komiske bilder som fanger essensen av et samfunn fylt med motstridende følelser. Gjennom 40 unike og abrupt konstruerte kapitler tar leseren del i et univers preget av både vold og ømhet, melankoli og hat, meningsløshet og håp, samt angst og kjærlighet. Dylans tekst skildrer de spastiske bevegelsene til en samfunnsstruktur som minner om marionetter, der hver figur er lenket til sine indre konflikter. Jan Erik Vold, en kjent Dylan-nerd, konkluderte med at boka, utgitt på norsk i 1972, fortsatt fremkaller stor litterær undring og glede i 2005. 'Tarantula' er mer enn bare et litterært verk; det er en dypdykk i menneskesinnet og et portrett av en tid preget av usikkerhet og dualitet.
