På slutten av det 20. århundre begynte Rudolf Laban å utforske alle former for dans med en entusiastisk og søkende tilnærming, i jakten på de dypeste røttene til aktivt liv. Han mente at nøkkelen til å utvikle menneskelige kapasiteter lå i de dynamiske konfigurasjonene av dans, og at mennesket kunne styrke sine kreative evner ved å bli bevisst på naturen av former og rytmer som levende organismer uttrykker og kommuniserer gjennom. 'Choreutics' kan anses å inneholde essensen av Labans tanker, samt en utdyping av rammen han fant nyttig for å trenge inn i den forvirrende kompleksiteten av menneskelig bevegelse. Han baserte dette på samspillet mellom rom og bevegelse og anerkjente en naturlig orden der energien fra det indre utvikler seg i rommet. Boken gir en klar og presis fremstilling av grunnlaget for Labans romharmoni, som kan bli like betydningsfullt for dansere, danselærere og koreografer som harmoni i musikk, med hvilken den kan sammenlignes.
