I boken ‘Daniel Richter’ tar Eva Meyer-Hermann leseren med inn i den tyske malerens komplekse kunstneriske univers. Richter, kjent for sin evne til å posisjonere seg i vår moderne samtid, går i motstrid med den postkrigs tyske malerikunstens tradisjon, som ofte har handlet om å bearbeide fortiden. I stedet skaper han verk som stiller krav til betrakteren både malerisk og kontekstuelt. Med en tydelig bevissthet om egne valg viser han hvordan moderne kunst kan uttrykkes i et medium ofte oppfattet som gammeldags. Gjennom fem kapitler og over 200 eksempler på Richters arbeid, sporer Meyer-Hermann en kronologisk utvikling av hans kunstneriske praksis for første gang. Det som tidligere har vært ansett som brå overganger fra abstraksjon til figuration, viser seg ved nærmere ettersyn å være et resultat av velbevisste kunstneriske beslutninger. Boken inviterer leseren til å reflektere over kunstens rolle i samtiden uten å ta stilling til moralske spørsmål.
