En gang for lenge siden møtte jeg fire monstre og trodde verden skulle gå under ved deres hender. Men jeg var en naiv sjel. Jeg forsto ikke det større bildet. Fiendene jeg trodde jeg kjente, skulle bli grunnen til hele min eksistens. De skulle bli min styrke, min smerte, mitt liv og min kjærlighet. Den store, stygge ulven har tenner og klør som er skarpere enn jern, og faren som står foran meg er blendende - så blendende at jeg ikke så den sanne faren som lurte i mørket. Men nå har jeg åpnet øynene og ser alt klart. Alene, redd og med tiden som renner ut, er jeg ikke lenger redd for monstrene. Jeg teller på dem for å komme etter meg. Fordi hvis de ikke kommer, kan denne naive jenta gå tapt for alltid i mørket.
