I 'Ramblings of a Wannabe Painter' presenterer Paul Gauguin sine skarpe tanker om kunstkritikk i en tid preget av hans egen skapende ånd. Med en provokerende åpning, der han svarer på kritikk med ord som "Folk sier jeg ikke er Rembrandt, Michelangelo eller Puvis de Chavannes - men jeg vet allerede det, hvorfor fortelle meg det?", setter Gauguin tonen for et essay som er både dypt personlig og universelt relevant. Dette verket, opprinnelig skrevet som 'Racontars de Rapin' kun måneder før hans bortgang i 1903, ble ikke publisert før i 1951, noe som har gjort det til en skjult skatt i kunstens litterære landskap. Gauguin tar for seg både samtidige og tidligere kunstnere, og gjennom sin argumentasjon avdekker han hva han anså som feilslutninger og misforståelser i kunstkritikken. Han påviser ikke bare hvordan kritikeres tolkninger ofte har vært feil, men han innfører også ideen om en mer autentisk tilnærming til kunst – en oppfordring til å se virkelig og dypt. Den nye oversettelsen av den franske forfatteren og akademikeren Donatien Grau gir leseren en kontekst for å forstå essayets plass i Gauguins samlede tekstproduksjon, samt en utvalg av kunstverk som belyser tematikken i teksten. Gjennom denne siste forfatterens stemme får vi et nærbilde av en kunstner som står i sentrum av sin egen pasjon og kreativitet.
