De amore (Om kjærligheten), skrevet av Marsilio Ficino i 1469, er en dyptgående utforskning av kjærlighetens natur, inspirert av Platons Symposion fra 380-årene f.Kr. Dette verket fremstår som en kjærlighetserklæring til Eros, kjærlighetsguden, der Ficino blander det skjønne og gode med det guddommelige. Lik Platon, velger Ficino en dialogisk form, hvor hans kommentar tar form av taler holdt under et drikkelag, arrangert for å feire Platons fødsels- og dødsdag den 7. november. Den årlige festligheten ble gjenopptatt i 1468, takket være Lorenzo il Magnifico, etter å ha ligget brakk i over tusen år. Oppdraget om å oversette Platons dialoger til latin ble gitt Ficino av Cosimo de' Medici, Lorenzos farfar, og De amore ble utviklet som et supplement til denne oversettelsen, og tilbyr en spesiell variant av platonismen. Verket presenterer en integrasjon av filosofi og teologi, med inspirerende referanser til antikke diktere og tenkere. Deltagerne i dialogen er viktige skikkelser fra Ficinos egen tid, og diskusjonen spenner bredt over ulike perspektiver på kjærlighet. I tillegg inkluderer boken en moderne innledning av den norske platonikeren Aasmund Brynildsen, samt en introduksjon av redaktøren for bokserien om renessansens filosofer, Tore Frost, for å gi en aktuell kontekst til Ficinos kjærlighetsfilosofi.
