Siden renessansen har forskere forsøkt å rekonstruere gammel gresk musikk, hovedsakelig basert på litterære vitnesbyrd. Fra slutten av 1800-tallet har imidlertid bevis fra inskripsjoner og papyrus beriket bildet av denne musikalske tradisjonen. Boken utforsker de faktorene som har ledet slike rekonstruksjoner, fra Aristofanes' kommentarer om musikk til virkningen av romersk musikk i senantikken. Denne grundige tilnærmingen gir et viktig bidrag til vår forståelse av den gamle musikkens arv.
