Dette bindet er resultatet av prosjektet «Islamiske læringskulturer», en samarbeid mellom universitetene Erlangen og Bayreuth. Forskningen i denne arbeidsgruppen bygger på en grundleggende antakelse: at former og funksjoner for undervisning i islamisk teologi ikke er iboende i temaet selv, men utvikles i lys av bredere åndelige, samfunnsmessige og politiske kontekster. Bidragene i boken belyser ulike aspekter ved undervisning og læring i islamisk teologi, både historisk og i nåtid. Målet er å fremheve de forskjellige kontekster, ressurser og praksiser som preger den teologiske undervisningen og læringsmetodene. I tillegg søker verket å bidra til utviklingen av et reflektert selvbilde for islamisk teologi i Tyskland. I denne sammenheng gis det rom for stemmer fra muslimske teologer med forskjellig tilnærming, så vel som akademikere med spesialisering i islam.
