Kroppen, berøring og dens sanser er til stede i tidlig moderne kunst og litteratur, ofte sett fra motstridende perspektiver – både uttrykt, visualisert og avvist. I denne samlingen av syv essays som spenner fra 1500-tallet til midten av 1700-tallet og utforsker temaer fra Italia og Spania til Frankrike og Sverige, kastes lys over strategiene som tidlige moderne kvinnelige poeter, filosofer og kunstnere benyttet for å skape subversive uttrykk knyttet til kropp, kjønn og sanser. Boken viser hvordan kropp og sjel, det kjødelige og det guddommelige, samt sanser og forstand, kan fremstå som sammenvevd og avhengige av hverandre på ulike måter. Den gir også nødvendig oppmerksomhet til europeiske kvinnelige forfattere og kunstnere som på ukonvensjonelle måter svarte på datidens to hovedintellektuelle og filosofiske holdninger – epikureismen og stoisisismen – i forhold til kroppen og dens sanser. Disse holdningene krysser ikke bare hverandre i periodens diskusjoner om dyder og andre moralske fenomener, men er også sentrale i den kritiske vurderingen av relasjonene mellom dem.
