Husserls 'Ideer til en ren fenomenologi og fenomenologisk filosofi' fra 1913 er en av de sentrale tekstene innen 1900-tallets filosofi. Dette verket markerer Husserls første offisielle presentasjon av sin egen versjon av transcendental filosofi, der han fremfører det ambisiøse kravet om at fenomenologi utgjør den grunnleggende vitenskapen innen filosofien. I 'Ideer' introduserer Husserl for første gang essensen av sin modne fenomenologi, inkludert begreper som prinsippet om alle prinsipper, den fenomenologiske epoché og reduksjon, ren bevissthet, og noema. Disse komplekse konseptene har hatt stor innflytelse og har skapt debatt i både analytisk og kontinentalt filosofi. I denne kommentaren har tretten fremstående forskere innen husserliansk fenomenologi samlet seg for å klargjøre og forsvare Husserls synspunkter. De knytter hans tanker til det omfattende eller utrykte verket hans og diskuterer de viktigste tolkingene som finnes i eksisterende litteratur. Resultatet er en grundig og innsiktsfull analyse av ett av de mest betydningsfulle verkene i moderne filosofi.
