Begrepene 'Nordisk' og 'Skandinavisk' brukes ofte for å beskrive politikk, samfunn og kultur i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Men hva ligger bak behovet for å definere dette som nordisk, og hva er grunnen til at begrepet har fått en så fremtredende plass i vår tids diskurs? Denne boka benytter en retorisk tilnærming for å analysere de språklige handlingene som har formet betydningen av disse termene. Den undersøker likhetene mellom 'nordisk' og 'skandinavisk', samt hvordan bruken av disse begrepene har utviklet seg over ulike historiske perioder. Hva er årsaken til den tilsynelatende økningen i bruken av nordisismens retorikk på 2010-tallet? Gjennom åtte case-studier som dekker bruken av nordisk og skandinavisk fra 1800-tallet til i dag, utforsker boka appell og fleksibilitet i retorikken rundt nordisk identitet, i sammenheng med temaer som rase, åpenhet, likestilling, matkultur, kriminalfiction, nordisk samarbeid og den nordiske modellen. Forfatterne argumenterer for at 'nordisk' og 'skandinavisk' er fleksible og omstridte begreper som stadig utvikler seg.
