Boken "Curtius Rufus in Straßburg" utforsker Johannes Freinsheims (1608–1660) sin betydning som en komplementær kilde til den fragmenterte Alexandergeschichte skrevet av Q. Curtius Rufus, som antas å ha blitt til i det første århundret. Til tross for at Freinsheims tillegg har fått bred distribusjon, har de hittil ikke blitt gjenstand for en grundig monografisk analyse. Denne studien tar sikte på å fylle dette hullet ved å benytte seg av både filologiske og litterære metoder, samtidig som den inkorporerer historiske, filosofiske og kvantitative stilistiske perspektiver. Forfatteren argumenterer for at Freinsheims sine supplementer ikke bare er et litterært bidrag, men også en resonans av de politisk-militære krisene som preget den tiden, spesielt under Dreißigjährigen Krieg (Trettogårds krigen). Gjennom dette perspektivet blir Freinsheims verk sett som en subtil støtte til den protestantiske saken. Teksten kan derfor forstås som en form for egenverdig historieskrivning, som tilstreber å presentere eksemplarisk monarkisk oppførsel både i krig og fred, selv om dens propagandistiske intensjoner aldri helt kan skjules. Videre studeres teksten i dybden for å avdekke dens litterære kvaliteter og historiske kontekst.
