I pre-moderne religioner i den geografiske konteksten av Asia møter vi unike skriftsystemer, tallsystemer, kalendere og navnekonvensjoner. Dette kan gjøre vestlig utviklede teknologier – selv verktøy som er spesifikt utviklet for digital humaniora – lite egnet for våre behov. Denne boken undersøker kampen samt begrensningene og potensiale muligheter ved å anvende en digital humaniora-tilnærming på pre-moderne asiatiske religioner. Forfatterne dekker emner som buddhisme, kristendom, daoisme, islam, jainisme, jødedom og shintoisme, med kapitler kategorisert etter fokus på: 1) templer, 2) manuskripter, 3) tekster, og 4) sosiale medier. Boken veileder leserne gjennom spesifikke metodologier og praktiske eksempler, samtidig som den gir en kritisk refleksjon over tilstanden i feltet. Den utfordrer den eksisterende forbindelsen mellom digital humaniora og pre-moderne asiatiske religioner, og åpner for nye perspektiver og innsikter.
