Denne boken samler mer enn tjue bidrag som har sin opprinnelse fra en konferanse holdt for å hedre Dermot Moran i forbindelse med hans pensjonering fra University College Dublin. Den utforsker fenomenologiens bidrag til forståelsen av empati, intersubjektivitet, affektivitet og hvordan den kulturelle og sosiale verden konstitueres, både fra et historisk og anvendt filosofisk perspektiv. Til tross for teoretiske og metodologiske forskjeller, konvergerer fenomenologene i anerkjennelsen av at individet og andre er fundamentalt relaterte. Boken gir detaljerte redegjørelser for opprinnelsen, formene og konsekvensene av denne relasjonen. Den kritisk rekonstruerer og videreutvikler sentrale aspekter av denne forskningen innenfor en pluralistisk ramme. Videre tilbyr den en ny undersøkelse av arbeidet til klassiske fenomenologer som Husserl, Heidegger, Sartre og Merleau-Ponty, samt en original anvendelse av fenomenologiske konsepter.
