Interaksjonen med religioner har alltid vært en av de mest krevende oppgavene for imperielle ledere. Religioner kan fungere som limet som holder et imperium sammen, og styrke både legitimiteten til enkeltledere og til den imperialistiske virksomheten som helhet. Samtidig kan religioner også utfordre denne legitimiteten og true imperiets sammenheng. Ettersom imperier per definisjon hersker over heterogene befolkninger, må de forholde seg til en rekke religiøse kulturer, trosretninger og institusjoner. Disse interaksjonene kan variere fra tilpasning og toleranse, til cooptasjon, kontroll eller undertrykkelse; fra å alliere seg med en enkelt religion til å feire religiøs mangfoldighet, eller til og med å skape en ny transcendent sivil religion. Bidragsytere til denne antologien undersøker disse dynamikkene i de store eurasiske imperiene, fra de som opererte i et relativt tolerant religiøst landskap (som Ashokan India, tidlig Kina, Hellenistiske og Romerske riker) til de som allierte seg med en enkel, misjonerende religion.
