Debatten som har oppstått rundt begrepet Anthropocene danner grunnlaget for denne boken, som utforsker ulike former for miljømessig interaksjon og 'økologisk' sensitivitet i den graeco-romerske verden. Bokens hovedfokus ligger på begrepene miljøødeleggelse, utnyttelse og tap av plantearter, samt de oldtidens kunnskaper om artsmangfold. Målet er å undersøke historiske kilder og variert bevismateriale, samt analysere politiske og sosioøkonomiske strukturer med et blikk rettet mot mulige forløpere, kulturelle prodromer, tankemønstre eller avvik, i lys av moderne miljøproblemer og nåværende økologiske begrep. Resultatet viser også at 'bærekraftig' atferd og 'biodiversitet' med sine praktiske bruksområder kan identifiseres i oldtidens samfunn. I konteksten av miljøstudier plasseres dette bidraget fra perspektivet til en historiker med fokus på antikken, med det formål å skissere den mentale rammen og bevisstheten til datidens mennesker.
