Erec av Hartmann von Aue markerer begynnelsen på den tyske Artus-romanen og utgjør et betydningsfullt verk i litteraturhistorien. Selv om det har hatt en stor innflytelse på samtidens epikere, er Erec kun delvis bevart i en senere håndskrift, kjent som Ambraser Heldenbuch, som ble skrevet for keiser Maximilian I. Det eksisterer fragmenter fra tre eldre håndskrifter, i tillegg til bevis for en fragmentarisk versjon av Erec som ble oppdaget i de Wolfenbüttelske fragmentene i 1978, samt i de sensationelle Zwettler fragmentene som ble funnet i 2003. Denne nye utgaven bygger på en grundig revisjon av den kritiske teksten og apparatet, der teksten i mange tilfeller tettere følger overleveringen fra Ambraser-håndskriften. Innledningen tar for seg de nyeste forskningsresultatene om overleveringen, noe som gir leseren en dybdeforståelse av verkets kontekst og betydning.
